NO

Jeg hadde vakt på fødeavdelingen den natten. Tolv timer på beina, kaffen kald i koppen, og en lampe i korridoren som hadde blinket siden klokka fire. Jeg husker

Jeg husker at Sander dro i ermet mitt før jeg så noe som helst. Det var tirsdag i oktober, og regnet drev inn fra fjorden. Vi sto på

Det begynte en torsdag i november. Jeg kom gående ned korridoren fra vaktrommet med termosflaska i hånda, og der lå det. Et brunt, tørt blad. Rett utenfor døra

Klokken var 02.17 da Arne våknet av dunkende bass fra naboleiligheten. Sju netter på rad. Sju netter med samme takt: først en stol som ble skubbet borti gulvet,

Jeg sto barbeint i den kalde sanda og lot bølgene slå over føttene. Det var en av de første varme junidagene i Mandal, men vannet holdt knapt fjorten

Jeg har jobbet som fysioterapeut i Bergen i seksten år, og jeg trodde jeg hadde sett det meste. Så kom den ettermiddagen i april da jeg sto i

Regnet hamret mot hotellvinduene i Bergen, og jeg sto i lobbyen og lot blikket gli over de gamle korpsbildene på storskjermen. Ingen la merke til meg. Jeg var

Magnus Furu sto utenfor den lille trehvite eneboligen i Laksevåg og talte til elleve. Elleve måneder siden Kari pakket sammen tingene sine og flyttet ut av leiligheten hans

Det regnet da Eirik tok meg med til parken på øya, det var en lørdag morgen, og jeg var femten. Ikke seksten – jeg husker det fordi fødselsdagen

6 400 kroner. Det var summen jeg sendte Ingrid hver måned, nesten automatisk, som et abonnement på dårlig samvittighet. Fem måneder etter at skilsmissen var endelig, ante jeg