Fame Loving

Regnet trommet mot vinduene i glassbygget på Solsiden. Jeg sto i gangen. Igjen. Hendene foldet foran meg, akkurat slik jeg hadde lært. Ute i korridoren, som en fremmed,

Emma Olsen hadde alltid sett på flyplasser som et slags venterom for andre mennesker. Folk med matchende kofferter. Folk som visste nøyaktig hvilken kø de skulle stå i,

Regnet slo mot togvinduene da vi nærmet oss Bergen. Jeg hadde vært borte i fjorten dager, hos søsteren min Linnea i Oslo etter at hun brakk lårhalsen. Nå

Latteren stilnet. Så samtalene. På få sekunder var hele den praktfulle lobbyen i Fjordhøgda Resort så stille at jeg hørte det myke suset fra lysekronene over oss. Svigerdatteren

Høstregnet pisket mot rutene på Haukeland sykehus i Bergen da jeg fikk den første dosen cellegift. Blodårene mine brant, og jeg telte ned minuttene til Fredrik skulle hente

Arvid Sørensen sto opp klokken seks. Hver eneste dag. Ikke fordi han måtte, men fordi kroppen nektet å gjøre noe annet. Frokost presis halv sju. Så en tur

Jeg heter Liv, og den kvelden i Bergen skulle egentlig bare være en ekstra vakt for meg. Svarte bukser, hvit skjorte, et sølvfat med kanapeer. Søsteren min, Sigrid,

Jeg kommer aldri til å glemme den kvelden den 17. september, da skogen rundt meg plutselig ble helt stille. Klokken var 19:40, og sola hang lavt over åsene

Jeg, Ingrid Bakke, sto barbeint på det kalde badegulvet på Frogner og så på de to rosa strekene som lyste mot meg fra testen. Hendene skalv. Klokken var

Regnet trommet mot ruten på fødestuen i Bergen da jeg hørte de første ordene jeg aldri ville glemme. Emilie på fem år sto på tå foran den lille