# Regningen for Murka
Marte satte tekoppen forsiktig ned på benken og lot vannet renne over hendene lenger enn nødvendig. Gjennom veggen hørte hun svigermoren snakke i telefonen på soverommet — den
Sekstifire
Sekstifire. I dag ville Lars ha fylt sekstifire. Ingrid satt ved kjøkkenbordet med kaffekoppen mellom hendene. Koppen hadde en liten sprekk i kanten, men hun hadde aldri klart
Naboen som gravde opp hagen min og forsvant på én natt
Jeg heter Solveig Aas, jeg er sekstitre år, og jeg har bodd i det gule huset på Fjellveien i Kongsberg i snart førti år. Mannen min, Odd, plantet
Den siste søndagsmiddagen
Jeg sto på kjøkkenet i leiligheten på Landås og kjente at jeg ikke lenger visste hva jeg laget. Gryta kokte. Jeg hadde glemt om det var fiskesuppe eller
# Hunden som fant hjem i krigen
Marta Kowalska hadde jobbet som veterinær i Lviv i nitten år før hun begynte å ta imot dyr fra frontlinjen. Nå bor hun i Kristiansand, men den historien
Hun sa hun skulle ta plassen min. Hun tok hele livet mitt.
Jeg sto i døråpningen til bankettsalen på Hotel Norge i Bergen, med Silje under armen. Hun hadde på seg en rød kjole jeg hadde kjøpt på Zara, og
To gater unna
Søndag morgen. Regnet slo mot frontruten, og viskerne kjempet. Jeg svingte til høyre ved den gamle trebygningen med den blå døren, og der var innkjørselen til mammas gate.
Det halvmåneformede merket
Jeg hadde vakt på fødeavdelingen den natten. Tolv timer på beina, kaffen kald i koppen, og en lampe i korridoren som hadde blinket siden klokka fire. Jeg husker
Gutten i døråpningen
Jeg husker at Sander dro i ermet mitt før jeg så noe som helst. Det var tirsdag i oktober, og regnet drev inn fra fjorden. Vi sto på
Katta bar et blad i 142 netter
Det begynte en torsdag i november. Jeg kom gående ned korridoren fra vaktrommet med termosflaska i hånda, og der lå det. Et brunt, tørt blad. Rett utenfor døra